Psykiske verktøy

En gang i livet vil vi alle oppleve at enkelte ting er så ubeskrivelig tungt at man faktisk ikke aner hvordan man skal komme seg forbi. Et hinder som er såpass stor at man vil gi opp alt. Som et matematikk stykke som vi aldri i verden kommer til å finne svaret på. Hva gjør man då?

Mennesker er utrolig tilpasningsdyktige, og en hver situasjon kan vi klare å løse - om vi har verktøyet til det. Om vi klarer å 'manipulere' oss selv til å tro at vi ikke er bra nok, då kan jeg love deg at man kan klare å 'manipulere' oss selv til å tro det motsatte også - bare vi får verktøyet vi trenger.

Angst er en psykisk sykdom som er ganske kjent blant befolkningen, og det finnes uendelig med situasjoner som trigger denne. Den enkleste løsningen vi gjør, er å unngå den eller de situasjonene vi vet vi får angst av. I mitt hode finnes det to åpenbare grunner til at vi unngår

1: vi aner ikke hvordan vi skal takle situasjonen uten å få et anfall.

2: vi flykter fra det som potensielt er skadelig for oss. (Ingen går frivillig bort til en bjørn liksom)

Vi gjør det vi må for å beskytte oss selv, men måten vi gjør det på gjør at man ikke føler noe mestringsfølelse. For ærlig talt, hvem pokker får angstanfall av å dra på butikken, for å handle mat, slik at man overlever?! Ingen, og det er ganske nedverdigende.

Over til verktøyene. Noen ganger hjelper det å fokusere på pust, noen ganger hjelper det å telle til ti, få fokuset over på noe annet. Andre ganger trenger man profesjonell hjelp, eller følge av noen man føler seg helt trygg på, eller at andre ting faller på plass slik at man får litt bedre selvfølelse og selvtillit. Det handler aldri om målet, men hvordan du når det. Matematikk handler ALDRI om svaret, men utregningen - hvordan du kom frem til løsningen. For å finne løsningen må du faktisk finne ut hva som ikke funker, til du finner det som faktisk funker om det er profesjonell hjelp eller bare det å gjøre det til du vet hvordan det skal gjøres, så må du mestre de tingene som trigger anfallene - på din måte.

Til slutt vil jeg bare si at det er så og si ingen som kan se at du har det vanskelig når du er blant andre, med mindre du virkelig viser det (hyperventilering, gråting, skjelving osv) men følelsene du har på innsiden er såpass sterke at du tror og føler alle ser dem.

//bildene er fra Google//

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

anyme

anyme

16, Agdenes

Kategorier

Arkiv

hits