"Samværssabotasje" - fra mors side

Den siste tiden har det florert med innlegg om at fedre blir frarøvet barna sine. Det er trist, dumt og ikke minst helt jævlig. Det er også vanskelig for en mor å sitte seg inn i den situasjonen, fordi hun vet at det er en så forbanna liten sannsynlighet for at det ville vært scenarioet. Punktum finale, med den saken - eller?!

En ting man kan si er at det er jævlig dårlig gjort. Det er sårt, vondt, trist og overhodet ikke slik det skal være. Men husk at dette er sett fra utsiden, for absolutt alle saker har tre sider - far, mor og dem som vitner. Det er lett for utenforstående og se hva som er rett og hva som er galt, men de som er i konflikten har vanskelig for å se dette selv.

Frykten for at noe skal skje, når man har et ansvar for et lite forsvarsløst barn er reel. Den er sterk, og den er der. Men om det er en ting å frykte er en helt annen sak. (På samme måte som mange er redd for edderkopper - den gjør da ingen vondt, men frykten er jo reel) Det er mange forskjellige følelser som er vanskelig å takle. Savn, sorg, truet, sint, deprimert, redd. Konflikter er ubehagelige, og det kan være vanskelig å skille mellom konflikt og fare.

Mange familier som går igjennom et brudd hvor det oppstår en stor konflikt - burde få hjelp, og det burde vært flere hjelpetilbud i en konfliktsone som samlivsbrudd med barn, uten å måtte gå rettens vei. Et eksempel er å ha en uavhengig utenforstående som kan være med på samværet for så å gå igjennom hva som faktisk er reelle farer, og hva som ikke er bekymringsverdig - som deretter kan hjelpe med å sortere følelsene og hjelpe til å møtes på midten. Ikke bare et meklingsmøte hvor man blir angrepet, angriper for så å komme til en enighet.

En ting med virkeligheten er at mennesker som sliter med sine egne følelser, søker råd hos andre som enten kan se den samme faren som seg selv, eller ikke. Ut fra det kan man endre oppfatning av hva som faktisk er virkelighet eller ikke. Viser man sin 'virkelighet' til en som kun ser en side av saken, vil den personen også innse det som en 'virkelighet'.

Når man står i skytesonen helt alene og skal bedømme en situasjon så er det vanskelig å ta et valg som er feil. Tar du et feilt valg, slår det ikke bare tilbake på deg, men også det du elsker mest av alt i hele verdenen. Mødre 'tar' ikke barna fra en far uten grunn, men trenger gjerne hjelp til å endre sitt synspunkt! For frykt er frykt, spørsmålet er jo heller 'er det noe å frykte?'

Punktum finale.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

anyme

anyme

16, Agdenes

Kategorier

Arkiv

hits